På mandag denne uken startet jeg en løpetur i rolig tempo, og jammen klarte jeg mila også. Målet var å løpe en rolig time i sone 1,2 og minst mulig i 3, og med de målene fremfor seg ble det rett og slett en kosetur.
Hei superstars! Først må jeg bare skryte litt av dere, for det er så motiverende for meg å få snapper og kommentarer på alle dere som er ute og løper. Hvor deilig er det ikke å løpe ute nå selv om jeg kanskje synes været kunne vært noe bedre. Men når det gjelder løpevær er det jo i grunn ganske så perfekt med litt skyer og en lavere temperatur.
Jeg skal ha 3 løpeturer denne uken, og jeg startet mandagen med en rolig mil i skogen sammen med Victoria. Målet var å løpe mila uten å komme opp i sone 4, og jeg skulle helst holde meg i sone 1, 2 og minst mulig i 3. Det tilsvarer en veldig rolig løpetur, med en utfordring siden jeg lett kommer opp i høy puls.
Terapi
Selve runden startet vi hjemmefra så det ble 2 km i slakk nedover bakke. Det passet perfekt for da bakkene i skogen kom var det rett og slett bare å gå raskt i de bratteste hengene for at pulsen skulle holde seg under sone 4 som tilsvarer 87-92% av makspuls. Min makspuls for noen år siden var 189, men jeg tipper den har sunket noe siden sist. Når du trener i sone 4 trener du såpass hardt at kroppen begynner å produsere melkesyre. Så det vil si at tiden du trener i denne sonen er begrenset siden du risikerer å stivne.
Løpeturen tok godt over en Ine. Pulsen lå i sone 1,2 og noe i sone 3 (tror jeg var 1 sekund i sone 4) og turen føltes selvsagt veldig rolig. Uvant å måtte slakke tempoet for å klare å holde seg der man skulle, men samtidig var det også veldig motiverende og vite hva man skulle forholde seg til.
Selve målet med turen er å fp inn en økt med lengre varighet. Simen, min løpecoach kommer til å øke lengden på denne type tur fremover slik at kroppen min kan vende seg til å løpe like lenge som et halv maraton. For dere har jo nå bestemt at jeg skal løpe halvmaraton og ikke 10 for Grete. Må jo takke dere for at dere ikke valgte maraton, da tror jeg at jeg hadde dødd!
Restitusjonstiden for turen på mandag er ganske kort og jeg er klar for en hard intervalløkt senere i dag som jeg selvsagt skal dele med dere på bloggen i morgen.
Før pleide jeg å hate å løpe. Det var bare ork, jeg pustet tungt og demotiverte meg selv med at jeg aldri klarte. Sammenliknet meg med alle andre gjorde jeg også. Men nå har jeg et mål, jeg har en plan uke for uke og jeg elsker å se de små resultatene som kommer underveis. Det er motivasjon!
Q: Har du noen mål med løpingen din? Kommenter gjerne!
Camilla♥
