Nå er dagen endelig kommet, og vi gjør oss klare for å løpe i OCR World Championship. Høres ganske så fett ut gjør det ikke, og løpet er her i Blue Mountain Resort, Canada. Har vært her siden onsdag, og nervene kommer snikende. Vi er klare for VM!!
Det har egentlig ikke gått opp for meg at vi er her for å løpe et verdensmesterskap. Det er stort, og jeg kjenner både presset, nervene og spenningen i hele kroppen. Løypa består av mange tekniske avanserte hindre, og det er utrolig mye grepsstyrke på mange av de. Jeg krysser fingrer og tær for at det ikke begynner å regne, for da blir det bløtt og vanskelig.
En liten nedtur
Julia og jeg har alltid løpt disse hinderløpene sammen, og det trodde vi at vi skulle få gjøre denne gangen også. Siden det skiller 13 år mellom oss havnet vi i hver vår aldersgruppe, og her er det ikke snakk om unntak av reglene. Du blir diskvalifisert om du gjør noe du ikke skal, og den sjansen tar vi selvsagt ikke. En liten nedtur for oss begge da vi er her for å oppleve dette sammen, men jeg har siden i går jobbet veldig mye med hodet for å manne meg opp til et slikt løp helt alene. Det blir ikke det samme, men jeg skal i hvert fall gjøre mitt aller beste, mer får jeg ikke gjort. Er jo på en måte en fin utfordring også, for det sitter mye i hodet under et slikt løp, og jeg ser på det som at jeg kanskje kan bli enda sterkere selv etter å ha gjennomført dette alene.
15 harde kilometere
Vi er omringet av slalåmbakker, og 15 kilometer med bakke, leire og hindre blir tøft. Det er nesten 2 x Toughest, så det sier seg selv at det blir melkesyre fra en annen verden. Litt som Tough Viking i Tryvann bare dobbelt så langt!
Målet mitt under dette VM er å beholde båndet så lenge som mulig, helst helt inn til mål. Det er slik at det klippes av håndleddet om det er et hinder du ikke klarer, og da er du på en måte ute av den offisielle plasseringen. Jeg kommer uansett til å løpe videre inn til mål uansett hvordan det går, men jeg skal gjøre ALT jeg kan for å klare å komme i mål med det armbåndet. Løpingen skal jeg ikke la meg stresse av, for det kommer uansett til å bli tungt, men jeg får bare gjort mitt beste.
Det er 7 timer tidsforskjell fra hjemme i Norge så det er litt vanskelig å tilpasse seg klokken her siden vi er her så kort, men jeg er oppe mellom 04-05 hver morgen. Da får jeg ikke sove mer!
Strategiprat!
Send meg mange sterke og positive vibber i dag da, for jeg trenger de alle sammen!
Klem Camilla♥
