Det er mange av oss, meg inkludert som setter skyhøye krav til oss selv både når det gjelder jobb, trening og familie. Vi skal strekke til på alt, være super foreldre som er tilstedet på både dugnad, treninger og kamper, vi skal helst lage middag fra bunnen av hver dag og selvfølgelig få til en treningsøkt før man omtrent legger seg i koma på kvelden. Livet er ikke alltid slik, for det er faktisk rom for feil, mangler, forglemmelser (som dugnader og foreldremøter…har skjedd noen ganger for å si det sånn) og unnskyldinger som at «i kveld vil jeg gjøre alt annet enn å trene.» Du aner ikke hvor mange ganger jeg har laget Toro pose-kake til 17 mai, bursdager og andre sammenkomster, hvor mange foreldremøter jeg har glemt, eller for ikke å snakke om dårlige unnskyldninger for å trene. Det er mennskelig.
Jeg tror det viktigste er å lytte til hva en selv klarer, orker og har tid til så får det være godt nok. Vi trenger ikke være gode i alt. Det er mye jeg skulle ønske jeg kunne bli bedre i, men samtidig forsøker jeg å stoppe opp innimellom å være takknemlig for de jeg har rundt meg, det jeg har oppnådd og hvordan jeg har generelt har det i livet. For livet; det raser avgårde i rekordfart.
Jeg ble så stolt av tvillingsøsteren min Cathrine i går (@shapeupcathrine) som virkelig turte å sette ord på hva hun følte under gårsdagens løpetur. Vi trenger mer av det, og jeg skal selv bli flinkere til å dele selv de tyngre dagene. Det er ikke sånn at alle løpeturer føles bra, og at alle treningsøkter bare fyker unna med et smil om munnen. Jeg har også drittøkter, dager hvor jeg er deppa, lei meg, ensom og overhodet ikke har lyst å trene. Jeg har tissa på meg under løpeturer, sat med ned og grått etter bare noen kilometer med løping og jeg har prioritert sofaen fremfor en treningsøkt.
Det er menneskelig. Livet skjer innimellom, og det er helt greit.
Cathrine skrev i går:
«Det legges ut utallige bilder på IG om hvor deilig løpeturen var (inkludert meg selv; les; herlig etterpå, og det er det) Det skal sies at jeg puster og peser meg gjennom alt fra 3-5-8 kilometer hver eneste gang. I dag var jeg fristet til å gjøre alt mulig annet…Men det som fikk meg ut på dagens lille løpetur i skogen var følelsen etterpå (mestring) OG tanken på at det er summen av alle løpeturene som vil gjøre meg bedre. Inkludert dagens lille løpetur på kun 2,5 km. Så kom deg ut og løp i ditt eget tempo og så langt du orker. Ikke sammenlikne deg med andre enn del selv».
Amen to that.
Camilla♥
