Jeg har endelig kommet hjem til familien min, og jeg må si at hverdagen er ganske så herlig den også. Savnet både mann og barn mens jeg var borte, men samtidig har jeg også satt pris på egentid, nye bekjentskap og alt jeg har lært på denne turen. Alt om turen til Zanzibar kommer i eget innlegg denne uken så det er bare å glede seg?
Men, jeg har ikke snakket om skaden jeg fikk der nede ettersom jeg ikke visste hvor omfattende den var. Det var på onsdag i forrige uke at det plutselig smalt i venstre kne da jeg gikk langs brygga. Veldig rar følelse, og jeg skjønte der og da at det hadde skjedd noe som kom til å måtte sjekkes opp når jeg kom hjem. Smertene kom og gikk, men det var etter en to-tre timers gåtur i StoneTown at det virkelig begynte å bli vondt. Kneet hovnet opp, og jeg endte opp med å halte meg gråtende i seng. Dagen før avreise, hvor vi skulle reise i over 20 timer. Kan ikke si at jeg gledet meg til det, men heldigvis ble benet en del bedre over natten.
Kneet er fortsatt ikke bra, og jeg må bare vinke «bye bye» til både CrossFit Open´s siste økter og kvalifiseringen til Norwegian Throwdown som skulle være min første CrossFit konkurranse over nyttår. Skikkelig dritt, men sånn er det bare.
Sjekket kneet hos naprapat i går, og han kunne nesten utelukke korsbånd og leddbånd, men mistenker at det er skjedd noe med menisken. Jeg har forberedt meg på det verste, men håper selvsagt på det beste. Ettersom henvisningen til legen ga et MR bilde i januar 2020 er jeg nødt til å betale noen tusenlapper for MR privat fredag. Så da er det bare å smøre seg med tålmodighet og vente på resultatet til uken. Jeg skal selvsagt holde dere oppdatert.
Ellers er det snart på tide å fortelle dere om prosjektet mitt som jeg har holdt på med i hele sommer/høst. Gleder meg til å vise dere resultatet om ikke lenge!! Det blir så RÅTT, og det ble klart i dag.
Fikk du ikke med deg ukas GARASJEDUELL med høygravide Karianne må du se filmen her:
Camilla
