Jeg har rett og slett ikke hatt overskudd til å skrive så mye om gårsdagens episode før nå. Ikke har jeg sovet i natt, og gårsdagen vil jeg bare stryke vekk.
Jeg har aldri vært redd hoggorm, og har egentlig ikke tenkt så mye på det de gangene jeg har løpt i skogen. Har bare hørt om andres frykt, men etter i går har jeg fått en litt annen respekt for det lille krypet. Krypet som bet Snatchy i nesen trolig fordi hun var litt for nysgjerrig.
Det ble et kjedelig møte på hennes første løpetur i skogen. Det verste var at vi ikke merket noe før etter at vi kom hjem ca 20 min senere. Da endret adferden seg, hun pep og skalv og snuta var gigantisk og hoven. Jeg kan nok fort bli litt stresset i slike situasjoner, men heldigvis har jeg Jørgen som holder hodet kaldt. Fikk ringt dyrlegen asap og kjørte inn til veterinær for en hastetime.
Mange snakker om motgift, men det viste seg at det er det faktisk sjelden man får. Det kommer helt an på situasjonen og i hvilken tilstand dyret er i. Snatchy fikk drypp med en gang vi kom inn, smertestillende og etterhvert kvalmenedsettende mot morfinen i kroppen. Jeg tror hun lå og gråt på den benken i over 3-4 timer før hun roet seg. Jeg gråt og jeg gråt, så nå tror jeg tårekanalene mine er tomme. Skulle så gjerne tatt den smerten selv, og la henne slippe å ha det vondt, men heldigvis er hun en fighter selv med tidenes blyleppe❤️
Nå skal det sies at det som oftest går bra med hoggormbitt, men det er fortsatt følelsen av redsel og at det kan skje noe som jeg synes er skummel. Man hører om så mange ulike historier at man kan bli helt koko🤯
Hun er heldigvis en stor hund så tåler kanskje mer enn en liten tass, men pass på dyra deres i skogen folkens. Vær forsiktige og kom dere til dyrlegen så fort uhellet skulle være ute. Jeg har hørt at det er best å bære dyret til bilen rett etter bittet slik at giften ikke sprer seg i kroppen, men ettersom vi ikke så dette før vi kom hjem gjorde vi ikke det. (Hadde blitt tungt å bære 40kg hele veien hjem😅)
Nå har hun fått drypp siden 14.00 i går, og du skulle sett hva slags løsninger vi kom opp med for å få dette til å henge høyt gjennom natta. Dryppet ble festet i gardinstanga og jeg sov ved siden av henne for å ha kontroll på at hun ikke raste ned alt i løpet av natta. Alt gikk heldigvis bra, og nattesøvnen tar jeg igjen i natt.
Hevelsen ser ut til å gå nedover og i riktig retning så jeg tørr å puste mer og mer ut. Tusen takk for alle klemmer det siste døgnet. Alt gikk bra😍
Pass opp for hoggorm i skogen folkens! Og som nevnt har jeg aldri vært redd disse krypene tidligere, men jeg har fått en litt annen respekt for de etter dette.
Klem Camilla & Snatchy
