Lunsjpost #1

Mange står fast i matveien, er lei den samme maten hver dag, og mange klarer rett og slett ikke å tenke kreativt og nytt. Til tider er jeg en av de, men jeg tvinger meg til å prøve ut nye matretter i forhold til å gi dere lesere noen ideer, men også for familien sin skyld.

De fortjener jo tross alt sunn mat i alle varianter så her er dagens lunsjpost #1.

PicMonkey Collage

PicMonkey Collage #1


Du trenger:

6 egg
1 pk kalkunpålegg
En neve broccoli
1/4 paprika
2 ss kesam
0,5 ts bakepulver
Rugbrød
Tomat
Avokado

Stek kalkunpålegg i biter
Visp eggeblandingen (egg, broccoli, paprika, kesam og bakepulver) sammen
Hell røren i former og strø over kalkunbitene
Stekes på 180 grader, ca 15-20 min avhengig av ovn.
Serveres sammen med en skive rugbrød toppet med avokado, tomat, sitronpepper og kesam.

PicMonkey Collage #2PicMonkey Collage #5PicMonkey Collage #4

Dette er så sykt godt så try it out!

LIK og DEL gjerne!

Camilla

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram

Få med dere galskapen på snapchat Treningsfrue

 

Hvordan møttes egentlig Jørgen og jeg?

Tenk at vi har vært sammen i 11 år, gift i ett år og har to fantastiske gutter sammen. Det beste av alt er jo at vi møttes ved en «tilfeldighet». En tilfeldighet som den gang het Blink.no.

Jeg jobbet i Direktoratet for Arbeidstilsynet, var 24 år og etter en litt tung tid med et destruktivt forhold laget søsteren min en profil på nettstedet Blink.no. Viste egentlig lite om slik nettdating, men husker godt det første profilbildet hun la inn. Jeg hadde blondt hår og en rosa høyhalset genser på meg. Det var dette bildet som «fanget» Jørgen sin oppmerksomhet

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Når du logget deg inn på Blink kom det tilfeldig opp de siste 7 innloggede, og denne ville endre seg hele tiden. Det var altså her jeg dukket opp med min rosa høyhalset genser og et litt sjenert smil. Pang! Jørgen sendte meg en B-post som det så fint het, dvs en privat mail med noen søte ord. Jeg tror det var noe som «Hei, sender en liten hilsen fra meg».

Jeg gikk inn på profilen hans og det første som møtte meg var en veltrent og kjekk gutt med masse magemuskler. Haha, kanskje ikke så rart siden han skulle stille i Fitness på den tiden, og jeg skal ærlig innrømme at jeg hadde mine tanker rundt akkurat det.

«Ikke en sånn type»….tenkte jeg, men det skulle vise seg at jeg tok grundig feil av den mannen. Han var alt jeg ikke hadde sett for meg, rolig, snill, på langt nær ikke så selvsentrert som jeg hadde sett for meg, avbalansert, voksen og ikke minst helt nydelig å se på….hihi.

Etter 2 uker med lange telefonsamtaler følte jeg meg nyforelska, og vi var nødt til å møtes. Jeg husker godt hva både Jørgen og jeg hadde på oss den dagen, og spenningen jeg følte var helt sinnsyk! Visste at jeg kom til å få hjertesorg om vi ikke klaffet, for jeg var seriøst forelsket i fyren før jeg hadde møtt han.

Et par glass hvitvin, 3-4 venninner på besøk og jeg var klar for å møte mannen i mitt liv. Jeg var en jente fra Hamar, ikke snakk om at jeg skulle møte en vilt «fremmed» mann alene…haha! Han kom alene, og det kribler i magen når jeg tenker på følelsen jeg hadde når jeg åpnet døra.

Jeg ble forelsket sånn på ordentlig

Det tok ikke lang tid før vi fant tonen, og jeg husker jeg satt på fanget hans, lente meg tilbake og fikk mitt første kyss. Husker det som det var i går!

Jeg skjønner jo nå i ettertid hvor forelsket Jørgen var, for med både hundeallergi og støv på hjernen fikk Balto (hunden jeg hadde) og jeg lov å flytte inn i hans tre roms på Oppsal relativt raskt etter at vi møttes. Med snufsete nese og en hund som dryssa verre enn et juletre kan jeg ikke fatte at han sa ja til det…haha!

Men det er oss to for resten av livet elskling, og jeg elsker han høyere en himmelen. Han er min og barnas helt i hverdagen, min støttespiller, min beste venn og jeg er så stolt av han.

Nå har Jørgen og og gutta vært borte fra meg siden søndag og jeg begynner å kjenne på et savn som er litt større enn jeg er komfortabel med. Det var greit den ene uken, men nå gleder jeg meg til å hente de på flyplassen tirsdag. Det skal bli godt å ha alle i armene mine igjen

THROWBACK med eller uten Jørgen´s tillatelse kommer her:

Middag 27.08.05 018

Bilder 135

bilder 043

bilder 002

Juni 2006 017

Zakynthos Juni 2005 014

Zakynthos Juni 2005 036

Haha, på denne festen ble jeg altfor full….men holdt ut etter 20 velkomstdrinker…haha!

Zakynthos Juni 2005 043

Long legs?

2007 011

Vi var verdens beste venner, Balto og jeg. Han var virkelig en spesiell hund.

2007 015

2007 027

Haha, kongen på haugen – han visste hvordan han skulle sjarmere meg for å få en smakebit av lunsjen!

2007 033

To sinnsykt gode venner

Båttur 21.07.2007 004

Min elsk

Båttur 21.07.2007 038

2007

Bilder sommer 2008 131

Haha, jada her har du meg! Bare litt over 2 måneder igjen før Leo kommer til verden og jeg ser sprekkferdig ut!

Camilla

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram

Få med dere galskapen på snapchat Treningsfrue

 

Hun hylte da hun så oss!

DSC03531

Mange er nyskjerrig på hvordan det er å være enegget tvilling, og hvordan det føles å være så like. I mine øyne er vi jo ikke det, og jeg blir fortsatt overrasket over at folk ikke klarer å se forskjell. Til og med tanta mi tar feil, og det tyder jo bare på at vi er mer lik hverandre enn det jeg kanskje tror.

CC

Cathrine (t.v), Camilla (t.h)

Jeg husker godt jeg fikk en «vekker» etter å ha sett Cathrine på en video fra et foredrag hun holdt i forbindelse med jobb. (Hun er dritgod på å holde foredrag forresten)

«Det der gjør jo jeg også»…tenkte jeg, og gjennom filmen fant jeg ut at vi har mye mer «fakter» til felles enn det jeg trodde. Måten vi står på, holder hender, prater på etc. Kjempe moro å se!

Vi har som oftest fått positiv respons fra de rundt oss, og mange synes det er moro og spennende med tvillinger. Men jeg husker spesielt en episoden som fikk meg til å føle meg som en «sirkus-freak» og det var i heisen på Cathrine sin gamle arbeidsplass.

Vi stod i heisen og skulle opp i 5. etg, og i det døra gikk opp kom det er hyl fra damen som da stod og ventet på denne heisen. Et hyl som det absolutt ikke var noe positive vibber over, og hadde det ikke vært en vegg bak henne hadde hun hoppet mye lengre bakover enn det hun gjorde. Snakk om å «freake» ut, og snakk om å føle seg utilpass.

Men til syvende og sist, jeg elsker å være tvilling og jeg elsker å være tvilling med Cathrine. Det å vite at man alltid er to «no matter what» er en gave ingen kan ta fra oss. En gave jeg aldri ville vært foruten.

For noen dager siden fikk en god venninne av meg enegget tvillingjenter. Jeg smiler, gråter av glede og bare gleder meg så ufattelig mye på deres vegne. For jeg vet hvor mye de jentene kommer til å bety for hverandre, og gaven de har fått er rett og slett et lite mirakel

Jeg lette etter noen gamle bilder av oss som små, men fant ikke så mange. Derimot fant jeg litt ulike bilder fra tiden vår i Deal or no Deal. Kommer en aldri så liten #throwback her folkens! 

Bilde 053

Bilde 113Bilde 118Bilde 126

Vet ikke om dere ser forskjell på noen av disse bildene? Det er lov å gjette…haha!

Camilla

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram

Få med dere galskapen på snapchat Treningsfrue

 

JA TAKK til flere slike dager

Vet dere hva? I dag har jeg hatt en så fin og avbalansert dag at dere aner ikke! Det er utrolig hvor herlige det er å kjenne at alt funker? Og med det mener jeg roen man har inni kroppen når man henter kids, lager middag, får unna lekselesing og i tillegg får en liten time i sofa´n med barnetv FØR fotballtrening. Hva er oddsen for det liksom? Og jeg pleier jo ofte å stresse/kjempe mot den klokka for å rekke alt sammen.

DSC03430

I dag var dagen og jeg nyter. Det er super stas å sitte å lese på studiene mine i kveld også, for jeg har både energien og hode på plass. Det er ikke hver dag for å si det sånn.

Så i dag har jeg rett og slett hatt en dritbra dag (unnskyld uttrykket), og jeg tror nøkkelen til mamma suksessen er å telle til ti noen ganger, planlegge middag dagen i forveien, rutiner og ikke minst legge bort mobilen. Etter at jeg har begynt å ta den på lydløs etter kl 16 har jeg også klart å glemme den når jeg er med gutta mine. Foruten noen snapper fra middagstallerkenen da.

Vel, jeg var bare nødt til å dele dette med dere, for jeg skal love dere at det ikke er solskinnshistorier hver dag. Jeg stresser, griner, river meg i håret, kjefter på barna uten grunn og krangler med mannen min. Sånn er livet og jeg er absolutt intet unntak. Men dagen i dag var bare så bra at jeg var nødt til å skrive om det. Hormonene i forrige uke – hvor er de liksom? Haha….

Nå har jeg pakket treningsbagen med nye klær og er super klar for en ny treningsøkt i morgen tidlig! Skal noen av dere trene?? Hvis ikke; kanskje du tenker deg om et par ganger og kaster deg på allikevel??

Camilla

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram

Få med dere galskapen på snapchat Treningsfrue