Vi mødre har heldigvis en tendens til å «glemme» hvordan ting var, og det er vel grunnen til at vi også får flere barn! Heldigvis må jeg jo si! Jeg husker jo selv etter at jeg gikk gravid med Leo i 9 mnd, gikk opp 20 kilo og følte meg som en hvalross uten ankler skulle det bli lenge til jeg ble gravid igjen,…tenkte jeg. Varmeste sommeren jeg kan huske i voksen alder (2008) og vann i kroppen helt ut til fingerspissene! Vips sa det; og jeg var gravid med Max når Leo var 8 mnd. Jeg hadde aldri trodd det skulle gå så raskt, men når jeg ser tilbake på hvordan ting har gått er jeg så glad for å ha to så tette. Den kjærligheten de deler for hverandre, avhengigheten og interessene er den jeg deler med min tvillingsøster, Cathrine. For de er jo nesten tvillinger, og jeg må behandle de som om de er det.
Gutta mine er pseudotvillinger, det vil si søsken som er født inntil 18 måneders mellomrom. Mange har spurt meg om graviditetene mine og hva jeg trente under og etter fødslene. Det er så lenge siden, og jeg merket at mye av denne tiden bar blitt visket ut i ammetåka, våkenetter og sykehusbesøk, men jeg tenkte jeg skulle skrive noen ord fra min første graviditet.

Med Leo gikk jeg opp 20 kilo, og jeg spiste sykt mye mat! Men jeg fikk dilla på grønne epler og krones is så Jørgen kom hjem med en 12 pk annenhver dag. Husker også godt at jeg ikke kunne vaske badet og kjøkken, for JIF sprayen klarte jeg ikke å få i nesa. En god unnskylding for ikke å vaske! Etter vektøkningen husker jeg godt at lårene gnisset godt inntil hverandre og at jeg ble fryktelig sår. Ikke noe godt i det hele tatt!

Balto♥

Jeg trente helt frem til jeg var 6 mnd på vei. Alt fra lange turer med hunden vår, Balto og trening på studio. Men etter å ha fått premature rier i uke 32 ble jeg lagt inn for overvåkning. Jeg fikk beskjed om å roe ned og bare slappe av. Det var akkurat det jeg gjorde; hvilte mye, kuttet ut mye av treningen, stresset ned og la beina på bordet. Hadde jeg gjort dette den dag i dag? Neppe. Jeg tror nok jeg hadde vedlikeholdt treningen men i en mindre skala, men jeg hørte på legen og tok livet veldig veldig med ro. I tillegg fikk jeg bekkenløsning med Leo så det å sitte stille over tid tok knekken på ryggen min. Straffen for å ha rørt litt på seg på dagtid kom på kvelden, og det var fryktelig vondt. Gikk til fysio en gang i uken, men jeg angrer litt på at jeg ikke svømte mer. Det er fin trening for både kropp og sjel!

Leo lå ikke riktig vei i magen, og jeg fikk spørsmålet om jeg ville de skulle prøve å snu han i god tid før termin som var 12. august. Nei svarte jeg kort og greit – det ville jeg ikke. Har hørt det er vondt og at det kan stresse ungen unødvendig, og for meg føltes det rett og slett bare unaturlig. Men Leo var en stor gutt, og siden jeg ikke ville snu han ble det planlagt keisersnitt. Datoen ble satt til 4. august 2008 kl. 08.00. Jeg må ærlig innrømmet at for en kontrollfreak som meg var det deilig å ha en dato og tid å forholde seg til. Snakk om digg forutsigbarhet!
Dagen kom og vi var klare for å ta i mot vårt første barn. Jeg glemmer aldri den følelsen da de trykket ned øvre del av magen og jeg kunne høre vannet bare fosset ut. Plutselig kom skriket. Skriket som bare endrer deg fra å være en helt vanlig jente til en mamma så full av kjærlighet at det renner over. Denne lille personen tar over hjertet ditt med en gang, og du blir aldri den samme igjen. Livet fikk en mening, en betydning, en kjærlighet som du ikke visste du hadde i deg.
Haha, jeg husker spesielt godt turen hjem fra sykehuset. Jeg ble forbannet på alle i trafikken som kjørte som svin. De måtte da forstå at jeg hadde Leo i baksete?

Siden jeg tok keisersnitt ble det ingen trening de første 12 ukene for min del. Jeg ammet mye så kiloene raste ganske greit av i begynnelsen. Men etter at jeg fikk GO av legen min startet jeg å gå turer, lange turer for å kjenne at kroppen og systemet fungerte igjen. Følelsen av å kunne bære sønnen min, trille han og bevege meg var nydelig! Etterhvert begynte jeg å løpe med vognen. Det var ikke snakk om lange turer, men løpeturer på mellom 4-6km ble det 2-3 ganger i uken. Fantastisk følelse og formen ble bedre og bedre, kiloene mindre og mindre og jeg begynte å føle meg som meg selv igjen. Startet vekttreningen etter 13-14 uker og ble helt avhengig av egentiden jeg fikk. Min frisone og min måte å hente overskudd på. Leo var snill som et lam, sov mye, men våkenetter er alltid tungt i starten. Man blir som en levende zombie som lever på sparebluss hele tiden:)

Jeg trente moderat med styrke, og ettersom kroppen kjentes sterkere ble det mer og mer tyngre vekter. Men jeg var veldig forsiktig i startet, hadde tatt keisersnitt så måtte også ta hensyn til det. Trente ikke magen på flere måneder, og tunge knebøy kunne jeg bare droppe en liten stund. For min del ble det mest overkropp i begynnelsen, men gikk sakte over til utfall og knebøy etterhvert som tiden gikk. Det er viktig å lytte på kroppen, høre på legen og ikke gå for fort frem. Jeg var heldig, for da de tok keisersnitt var jo dette planlagt. De kuttet ikke av alt som var av magemuskler etc, og fikk god tid til å være forsiktige. Heldigvis, for arret mitt ble også fryktelig pent. Hører at mange som har tatt keisersnitt får en ekstra «pølse» under arret, men det er kanskje mer på haste keisersnitt hvor legen ikke har tid til å skjære pent. Betyr jo ingenting i det lange løp, men i ettertid har jeg jo vært veldig glad for at det fortsatt ser pent ut.
Da Leo var 8 mnd var jeg så og si tilbake i min gamle kropp, og jeg ble gravid med Max. Veldig deilig å kunne starte en ny graviditet med en kropp som fungerte godt, var sterk og klar for en ny runde. Men det blir en annen historie!

Søs ble jo mamma 6 mnd etter meg og vi koste oss i permisjon sammen. Her er jeg gravid med Max, og er vel rundt 4-5 måneder på vei!

Håper det var greit med et litt personlig innlegg i dag – fått mange spørsmål rundt dette med graviditet og trening så endelig fikk jeg tid og mulighet til å skrive litt om dette. Jeg får lage et innlegg om da jeg gikk gravid med Max neste gang, for han ble født på vanlig måte! En med keisersnitt og en vanlig – prøvd begge deler gitt!
Ha en super kveld alle sammen. Kommenter gjerne tanker og egne opplevelser:)
 

Camilla♥